Meny Lukk

Egil Foss Iversen (2018)

«Å skrive krim er som å spille sjakk»

Åpningstale for «Blodig alvor i landsbyen» 2018:

«Først av alt vil jeg takke for at jeg ble valgt som festivalforfatter i år. Jeg ser det som en stor ære. Jeg vil også rette en takk til Simen Ingemundsen som er mannen bak festivalen og har greid å få det til. Det var på tide at Stavanger fikk sin egen krimfestival.»

«Å skrive krimbøker ble naturlig for meg fordi jeg alltid har vært nysgjerrig på mennesker og psykologien. Jeg har i de siste tjue årene, dessverre litt for sent, men … Jeg er blitt mer og mer nysgjerrig på:»

«Hvorfor gjorde det jeg nettopp gjorde?»

«Hvorfor reagerte jeg som jeg gjorde?»

«Hvorfor sa jeg akkurat det som jeg sa?»

«Hver gang jeg gjør noe dumt, og i følge min kone, så gjør jeg det ofte, så spør jeg meg selv hvorfor jeg gjorde det? Hva ligger gjemt i min ubevissthet som fikk meg til å gjøre akkurat det jeg gjorde?»

«For vi må være klar over at vi aldri, og jeg gjentar, aldri – gjør noe uten en grunn. Det finnes alltid en årsak bak våre handlinger – og da er vi rett inne på krimsjangeren.»

«For meg finnes det to typer krimbøker. Den ene typen er spenningsromanen, eller actionbøkene som for eksempel Tom Clancy med sine tøffe, hardtslående menn eller damer som rydder opp i det ene problemet etter det andre med pistolen i ene hånden og kniven i den andre. Dette er ikke den type krim jeg liker.»

«Den andre typen krim er det jeg kaller intelligent krim. Den som utfordrer intelligensen og nysgjerrigheten vår. En krimroman som krever noe av leseren og som krever at de engasjerer seg.»

«Men dessverre er sannheten at i dag forlanger de fleste action fra side en. Samfunnet er blitt mer oppjaget og det settes hele tiden krav til at noe skal skje. Dessverre er dette ødeleggende for den gode krimbok der plottet og spenningen sakte men sikkert bygger seg opp. Der helten forsøker å løse et puslespill gjennom å finne den ene biten etter den andre som til slutt gir hele løsningen.»

«Agathe Christie er verdens mest solgte krimforfatter – men hadde hun blitt det i dag? I hennes roman legges stein på stein og helten er gjerne en eldre dame som strikker og drikker te, eller en pussig herremann som går som en and. Men Agathe Christie er likevel min favorittforfatter. Hun og Elisabeth George. Men å lese Elisabeth George, krever tålmodighet. Men hun er faktisk en av verdens mest solgte krimforfattere – i alle tilfelle utenfor Norge.»

«Så hva er det med oss nordmenn – er vi så utålmodige – liker vi ikke intellektuelle utfordringer? Liker vi ikke bøker eller underholdning som krever tankevirksomhet?»

«Nei, er mitt svar. Det virker ikke slik. Vi har ikke tid. Vi vil ha plottet klarlagt og så skal helten fortløpende utsettes for den ene prøvelsen etter den andre før han løser alt og får prinsessen og halve kongeriket. Det skal skje noe hele tiden»

«– men det gir ikke god krim, etter min mening. Det gir lite rom for å bli kjent med karakterene i boken. Karakterene blir bakteppet, i stedet for handlingen.»

«Men det er klart at denne type krimbøker krever at en er dyktig forfatter fordi du skal greie å holde på leseren gjennom hele boken. Noen gir kanskje opp halvveis, akkurat da ting begynner å skje, så legger de boken fra seg. Synd for dem for da går de glipp av det beste.»

«Og da er vi inne på volden i krimbøkene. Trenger vi så mye vold. Nei – er mitt svar, men her ligger utfordringen – og her mener jeg at forlagene har mye av skylden. De krever det for at boken skal bli solgt så hurtig som mulig. De krever det fordi de mener leserne krever det. Leserne vil ikke ha bøker der du må ha gåstol og oksygenflaske for å komme deg gjennom boken. Men her mener jeg forlagene undervurderer leserne.»

«Etter min mening bør volden bør bare være bakteppet, ikke selve saken. Vi bør bli kjent med karakterene. Hvorfor de handler som de gjør og hva er årsaken til at ting skjedde. Det skal ikke være nødvendig å ta livet av ti tolv mennesker for at en krimbok skal være god. Men når det er sagt så kan fiksjon likevel aldri overgå den volden som virkelig foregår i den virkelige verden.»

«Jeg liker å stille spørsmål i mine bøker – Hvorfor?»

«Et eksempel: En gammel mann ligger for døden på sykehuset, det er bare dager til han kommer til å dø, og så blir han kvalt? Noen går inn på det sykerommet og tar livet av den gamle mannen som likevel skulle dø om noen dager.»

«Hvorfor?»

«Her ligger den første byggesteinen til en god krimbok, men den kan aldri bli actionpreget. Det vil bli en bok der enn forsøker å løse et puslespill gjennom å finne den ene biten etter den andre.»

«Gjesper du allerede?»

«Og nettopp der ligger forskjellen. Vi har mistet nysgjerrigheten vår – vi vil helst gå rett på løsningen.»

«Hvorfor liker vi krim?»

«Jo, fordi vi kan sitte på behagelig avstand fra det men likevel la oss underholde. En god krimbok har alt – Man kan ta opp samfunnsproblemer, gå i dybden på menneskene, og så har man spenningen, som også inne befatter en overraskende slutt.»

«Å skrive krim er som å spille sjakk. Man må flytte de rette brikkene underveis i skriveprosessen. Og det er forskjellen på an actionfylt spenningsbok og en intellektuell krimbok. Det blir som å spille sjakk, og hvis du ikke liker sjakk, så liker du heller ikke en tradisjonell krimbok.»

«For meg dreier god krimlitteratur seg om spenningen med mysterier og psykologi; det gode mot det onde – gjerne i en og samme person. Ren ondskap og brutalitet interesserer meg ikke, det er historien bak som fenger. Hva får et menneske til å begå den verst tenkelige handling mot en annen, og hva følger i kjølvannet av det?»

«Jeg syntes at det var morsomt å lese krim fordi den inneholder så mange momenter.»

«1) Selve mysteriet, gåten»

«2) karakterskildringer av mennesker i en ytterst vanskelig situasjon, enten de er vitner, offer eller gjerningsmann»

«3) det psykologiske mønsteret i en krimbok»

«4) den nesten matematiske tankegangen som ofte skal til for å løse mysteriet»

«5) selve jakten på morderen.»

«Hvorfor skriver jeg krim?»

«Jo. Jeg skriver krim fordi jeg elsker å pønske ut intrikate plot, å lage rebuser som må løses, å skape illusjoner som brister og snur opp ned på alt og lurer leserne på avveier.»

«Innenfor krimsjangeren finner jeg en tilleggsdimensjon som forbrytelsen og oppklaringen. Vi kan alle, i en gitt situasjon, komme til å forbryte oss mot en lov, gjøre ondt mot et annet menneske, eller selv bli utsatt for en kriminell handling.»

«En kriminalromanen kan også brukes til å fortelle historier om våre skyggesider, både de personlige og de samfunnsmessige. Det skjeve blikket på virkeligheten, på det uforståelige, det urettferdige og det uforutsigbare, det er denne innfallsvinkelen som gir krimsjangeren litterær legitimitet. Samtidig er krim underholdning, og sånn skal det være. Men god underholdning er ingen spøk.»

«Og helt til slutt: Bak hver bok, uavhengig av kvalitet eller suksess, ligger det ut over det litterære et logisk puslespill forfatteren har kjempet lenge med. Å skrive en kriminalroman er hardt arbeid og langt fra noen lettvint vei til suksess.»

«Takk for meg!»

©  Egil Foss Iversen (Copyright)